Veileder for å skrive artikler


Her er en liten veileder som kan være til hjelp når man arbeider med å skrive artikler i samfunnsfag, norsk, RLE eller andre fag. Veilederen er basert på det som står på side 154-181 i Kontekst 8-10 Basisbok

En artikkel er en saktekst (faktatekst) som skal presentere et emne eller en sak for leseren. Det fins flere typer artikler: nyhetsartikkel, fagartikkel, drøftingsartikkel, debattartikkel, etc. 

Det vi fokuserer på her er fagartikkel og drøftingsartikkel. Stoffet i en artikkel skal presenteres på en saklig måte. Man kan komme med egne meninger, men de bør da begrunnes. En artikkel har ofte samme oppbygning som et foredrag eller en presentasjon.


En fagartikkel presenterer et tema uten i særlig grad å komme med egne meninger.

I en drøftingsartikkel skal man se ulike sider av en sak, drøfte for og imot, og som oftest komme med en konklusjon. Det er viktig at man begrunner ens synspunkter og konklusjoner godt i en slik artikkel.


En artikkel har oftest denne oppbygningen:

* Innledning - presenterer emnet og problemstillinger, og avgrenser oppgaven hvis det er nødvendig.

* Hoveddel - behandler temaet i detalj.

* Avslutning - runder av teksten, kommer ofte med en konklusjon eller oppsummering.


Disposisjon

Før vi begynner selve skrivingen kan det være lurt å sette opp en disposisjon. Disposisjonen er bare et hjelpeverktøy, og skal ikke være med i artikkelen.

En disposisjon er en punktvis liste over hva vi tenker å skrive om i artikkelen og i hvilken rekkefølge det stå. Å skrive disposisjon er et godt verktøy underveis i skrivingen. Det kan hjelpe oss å organisere tankene våre og å strukturere artikkelen på en god måte. Men samtidig, så er det noen som klarer å jobbe godt uten å skrive disposisjon. Husk at uansett om vi bruker disposisjon, så er disposisjonen et verktøy som vi bruker og som vi kan endre på underveis med skrivingen. Det må ikke bli en tvangstrøye for oss.

Her er et eksempel fra Kontekst på en disposisjon til en artikkel om hvordan vi bruker data og Internett:

Innledning

Data og Internett brukes mer og mer

Hoveddel

Hva bruker vi data og Internett til?

   - skrive og lagre dokumenter

   - spille spill

   - søke etter opplysninger

   - kunnskapsstoff

   - nyheter

   - flyruter, hoteller

   - kjøpe og selge

   - lage hjemmeside

   - laste ned programmer

   - chatte og sende e-post

positive ting

   - alt vi kan bruke data og Internett til effektivt gjør hverdagen enklere

negative ting

   - teknikken kan svikte

   - ikke alle hjemmesider er til å stole på

   - virus og hacking

   - kan bli for avhengig, stillesitting

   - koster penger

Avslutning

Hvordan vil det bli i fremtiden?


Å skrive overskrift, innledning og avslutning

Overskriften har to funksjoner: den skal vekke interesse, slik at artikkelen blir lest, og den skal gi informasjon om hva artikkelen handler om. Det kan være greit å vente til slutt med å skrive overskriften.


Innledningen til artikkelen har flere formål. Den skal vekke interesse hos leseren samtidig som den skal gi en liten introduksjon til hva artikkelen skal handle om. I tillegg kan det være lurt å avgrense oppgaven. Se Kontekst side 172 for ulike måter å skrive en innledning på.

Eksempel på en innledning:

De siste to hundre årene har befolkningsveksten på jorda eksplodert. Menneskene har levd på jorda i rundt 2 millioner år. Rundt 1800 levde det en milliard mennesker på jorda, mens folketallet på jorda nå, to hundre år senere, er over syv milliarder. Folketallet begynte for alvor å stige under og etter den industrielle revolusjonen. Fortsatt har vi en sterk befolkningsvekst i noen regioner på jorda, men i mange rike land har befolkningsveksten sunket kraftig. I noen vestlige land er befolkningsveksten faktisk negativ, det vil si at folketallet synker.

I denne artikkelen skal jeg vise hvordan befolkningsveksten har utviklet seg historisk, vise hvordan befolkningsveksten er ulik i ulike regioner i verden, samt prøve å forklare hvorfor befolkningsveksten er ulik i fattige og rike land i dag.


Denne innledningen er todelt. Den første delen introduserer temaet og prøver å vekke interesse hos leseren. Den andre delen forteller helt klart hva artikkelen skal handle om.


Avlutningen skal runde av artikkelen og gi en naturlig slutt. En måte å avslutte på er noe som kalles sirkelkomposisjon. Dette betyr at du kommer tilbake til det du startet artikkelen med (i innledningen). Dette vil ofte gi en naturlig slutt som gir inntrykk av at man er kommet til veis ende i artikkelen. Se Kontekst side 173-4 for eksempler på dette.


Å skrive hoveddelen

I hoveddelen skal temaet du skriver om utdypes i detalj. Det er viktig at det er en sammenheng mellom innledningen og hoveddelen: det du sier at du skal skrive om i innledningen, må du følge opp i hoveddelen.

Det er også viktig at hoveddelen har en logisk og naturlig oppbygning, slik at de ulike delene av hoveddelen henger godt sammen.


Avsnitt

Det er en god idé å bruke avsnitt når du skriver hoveddelen. Et avsnitt er en tekstbit som handler om én ting eller én saksopplysning. Avsnittene skilles fra hverandre enten ved at hvert avsnitt begynner med innrykk eller at det er et mellomrom mellom hvert avsnitt. Det kan være greit å skrive ett avsnitt om hvert av punktene du skrev i disposisjonen.

Et avsnitt består i en temasetning etterfulgt av noen kommentarsetninger. Temasetningen inneholder en faktaopplysning eller en påstand. Kommentarsetningene utdyper denne temasetningen, og/eller begrunner temasetningen. Hvis du innleder alle avsnittene med temasetninger vil en kunne få et godt overblikk over hva artikkelen handler om bare ved å skumlese temasetningene.

Her er et eksempel fra Kontekst-boka om temasetninger og kommentarsetninger. Den første setningen er en temasetning og setningene etter er kommentarsetninger som utdyper temasetningene:

Data og Internett blir brukt mer og mer i våre dager. I Norge har nesten alle hjem en datamaskin som er tilkoblet nettet, og det er ikke få timer i året som blir brukt til å surfe på nettet eller spille spill. Butikker og banker, industribedrifter og kontorer er blitt mer og mer avhengige av datamaskiner og Internett. Hvis datasystemet i butikken svikter en dag, får du nesten ikke kjøpt de varene du skal ha.



Hvis man ikke har veldig godt belegg for det man sier, er det lurt å legge inn noen språklige dempere på det man sier. I steden for å si «alle i Norge har en datamaskin» kan en si at «de fleste i Norge har en datamaskin». 



Faser i skrivingen

Det å skrive artikler og andre tekster er en prosess som omfatter mer enn bare selve skrivingen. Det er også en stor del tankearbeid knyttet til prosessen. Denne prosessen skjer nok ikke helt likt hos alle, og man har ens egne preferanser i forhold til hvordan man jobber best. Jeg vil likevel antyde noen av mine tanker om hvordan denne prosessen foregår hos de fleste:


Før-skrive-fase.

Før vi begynner å skrive, bør vi ha noen kunnskaper om temaet. Dette skaffer vi oss ved å følge med i undervisningen, lese om temaet, diskutere temaet med andre, etc. Det går også an å bruke andre kilder, som Youtube, Internett, film, etc. for å skaffe seg informasjon om temaet. Det er viktig å ha noen kunnskaper før selve skrivingen starter - det blir da lettere når en begynner å skrive, spesielt i forhold til å bygge opp artikkelen. Men pass på: man trenger ikke kunne ALT om temaet før man begynner å skrive.


Skrive-fase

- selve skrive-fasen er et vekselspill mellom å skrive og å lese/lære enda mer om temaet. Selv om vi skriver om temaet, så er det lurt å fortsette å lese om det parallelt med skrivingen. Vi er ofte også nødt til å lese mer og finne mer informasjon om spesielle ting vi skriver om etter hvert som vi jobber med artikkelen. I denne fasen blir lesingen mer fokusert mot de spesifikke tingene vi skriver om.


Avslutningsvis vil jeg si følgende: gode kunnskaper om temaet du skal skrive om gjør arbeidet med skrivingen MYE lettere. Det er derfor smart å gjøre en jobb med å lese  seg litt opp på temaet før man begynner skrivingen. Samtidig trenger en ikke vite ALT før skrivingen starter. Når man begynner selve skrivingen merker man også at man leser mer fokusert og på en annen måte.



PS: kommentarer og konstruktive innspill mottas med stor takk!


© Kenneth Nygaard 2013